Den to-etasjers restauranten frakter gjestene til Comosjøen rundt 1960 med smaragddraperi, høyglans teak-treverk og Murano-lysekroner i glass. En spisestue i andre etasje er forankret av dype blågrønne veggpaneler med gyldne antikke speil, og buede båser flankert med frodige lag av italienske terrakotta-plantekasser. Maten er fantastisk. Utsikten er sublim. Vinkartet – en Nebbiolo-nerds kirsebærtonede, vertikale vintage lekeplass – er dyp og drømmende.

Menyen går fra carpaccios til pizza til pasta og heftige biffer. Man kan enten velge å gå lett inn i den karbohydrat-kvelden med elegante retter som en squashcarpaccio toppet med agrodolce og gresskarkjerner og en tunfisk crudo med artisjokkhjerter, eller kaste det hele og dobbel ned på de magefyllende rettene. Pastaene (som den krydrede hummercappellinien og fusillien Genovese) vil få deg til å forlate South Beach-dietten i bakkant (og føle deg tusen ganger bedre for det.) Pizzaene kommer toppet med salumi, små nakkemuslinger og selvfølgelig trøffel mens hovedretter som en kalvekjøtt Milanese og ribeye Tagliata er store nok til å dele. Gelato-programmet her er sterkt, med retter med smak av pistasj og olivenolje som gir en salig avslutning på festen.